KOMMUNIKASJON OG LEDELSE

KOMMUNIKASJON OG LEDELSE – ein forenkla introduksjon til eit kompleks tema

Eg er så heldig og privilegert at eg skal undervise i NLP-basert coaching både i Bergen og Stavanger i haust – under overskrifta «Kommunikasjon og ledelse».

Det er ei stor glede, og samstundes set det meg under press: Dersom eg skal lære andre å kommunisere og leie seg sjølv og andre, så må eg vere veldig god til dette sjølv.

UTFORDRINGA

Har du nokon gong høyrt om noko som kallast prestasjonsangst?

Berre det at eg skriv dette på nynorsk, vil for mange vere eit bevis på at så ikkje er tilfelle.

Heldigvis skal eg ikkje lære nokon å kommunisere – og heller ikkje å leie seg sjølv og andre.

For det er ein del ting her i livet vi alle slepp å lære:

DET VI KAN OG DET VI SLEPP

Vi treng ikkje lære å halde hjarta vårt i gang. Vi treng ikkje lære å puste. Vi treng ikkje lære å sjå, føle og lukte.

Det kan hende at vi må lære oss å lytte, men ikkje å høyre.

Vi må kanskje lære kva god smak er, men ikkje å smake.

Dei autonome systema våre og sansane tar seg av jobben for oss. Hjarta slår til det ein gong stoppar. Sansane våre er der, eller dei er der ikkje.

Slik er det også med «kommunikasjon og ledelse».

Det går ikkje an ikkje å kommunisere, og det går ikkje an ikkje å leie seg sjølv.

Men det går godt an å kommunisere utan å forstå og bli forstått. Og det er fort gjort å leie seg sjølv (og andre) i ei ikkje optimal retning.

MENNESKE OG DYR

Som menneske har vi evne til verbalt språk. Det skil oss ut. Det finst òg mange variantar av det verbale språket, og har vi evne til å tolke mellom dei ulike variantane, vi kan lære å gjere oss forstått på engelsk, fransk og kinesisk.

Som pattedyr har vi evne til å kommunisere med kroppsspråk og/eller det som vi kan kalle ikkje-verbalt språk. Med det klarer vi oss relativt godt i møtet med hundar, kattar, kyr og hestar og med dei fleste andre dyr – vi klarer å tolke viktige teikn og veit at viktige signal frå oss også blir oppfatta rett av andre pattedyr (angst, kjærleik, tryggleik, tillit, osb.).

Det er verre å bli klok på ein måke eller ein fisk, men uråd er det ikkje. Kvar art har sine særtrekk. Sild kommuniserer m.a. ved å fise, og vi veit at svarttrost syng annleis i Oslo Vest enn i Oslo Øst.

MOTSTAND

Alle som tar ei utdanning i NLP kjem bort i namnet Milton H. Erickson, den vidkjende hypnoterapeuten, han som tala psykoanalysen midt i mot og sa at motstand berre er eit teikn på manglande rapport (Søren Kirkegaard: Rapport er kvaliteten på en relasjon). Det er mange forteljingar og anekdotar om Milton Erickson. Ei av dei som har gjort sterkast inntrykk på meg er forteljinga om då han som ung gut fekk polio og mista taleevna og fekk ein ufør kropp. Etter ein legevisitt høyrde han legen fortelje mora at han neppe ville overleve natta, noko han ikkje var i stand til å protestere høglytt mot. Gutungen ville ikkje døy, han ville leve og aksepterte ikkje ein slik lagnad. For å få til eit samarbeid om ein helingsprosess måtte han finne ein måte å kommunisere med mor si på som ho forstod. Dei lærte å tale til kvarandre med augo, skapte sitt eige språk.

For ei tid tilbake gjekk det gjennom media at skodespelaren Bruce Willis, som eg neppe har lært så mykje av og vore så inspirert av som av Milton Erickson, hadde fått diagnosen afasi. Gradvis mister han evna til å bruke og forstå ord. Men han vil (truleg) framleis ha sansane sine i behald, han vil (truleg) framleis oppleve skiftande kjensler (angst, kjærleik) og kjenne behov (tryggleik, sult, tørst). Og eg er overtydd om at han vil kommunisere dette. Eg er ikkje like overtydd om at kommunikasjonen vil bli forstått.

VELLUKKA KOMMUNIKASJON – TRE PÅSTANDAR

  • Vellukka kommunikasjon (og leiing) krev felles forståing av, ofte ei semje eller ein avtale om, kva teikna skal tyde.
  • Vellukka kommunikasjon (og leiing) krev kontekst (samanheng) og rammer/reglar for korleis kommunikasjonen skal finne stad.
  • Vellukka kommunikasjon (og leiing) krev perspektiv og retning (ein vilje, eit mål, noko som skal oppnåast).

Det er fort gjort å bli feiltydd. Etter mi meining er det mest uråd å forstå eit anna menneske og dermed å gjere seg forstått overfor eit anna menneske – på visse plan. Sjølv om vi gjer så godt vi kan. Sjølv når vi ser bort frå alle dei gongene vi bevisst driv med tåkelegging eller løgn.

«Send meg smøret» kan funke relativt godt ved frukostbordet.

«Fortel meg kva som er viktig for deg» kan vere meir problematisk.

KROPPSSPRÅK OG NON-VERBALT SPRÅK

Det verbale språket, og særleg når det står aleine, er minst til å lite på. Til å tyde kroppsspråk får vi hjelp av dei nervecellene som kallast «spegelnevronar», som i stor grad bidrar til at vi kan kjenne att sekvensar av handling og skilje mellom t.d. aggressive rørsler, kjærlege rørsler, fiendtlege rørsler, osb.

PRIORITET

Dersom dette er rett, så vil læring i «kommunikasjon og ledelse» vinne mykje på å prioritere:

Medvit om kva det er som er mål og behov. Kva er det vi vil oppnå og kvifor?

Klårt medvit om og klåre definisjonar av samanheng. Kor er det denne kommunikasjonen skal finne stad og vere relevant, effektiv, nyttig?

Skape gode plattformer for kommunikasjonen, kvalitet i relasjonane (rapport), grunnlag for felles forståing og semje om kva tegn skal tyde (kleskode, etikette, påbod/forbod, m.m.

KULTUR

Mange av dei rammene som gjeld for vår kommunikasjon, er det ikkje vi sjølv som fastset. Dei inngår i det som vi kan kalle «kultur»: Kulturen i eit samfunn, kulturen i eit sosialt lag, kulturen i ein organisasjon, kulturen på ein arbeidsplass. Når vi er medvitne om desse rammene, kan vi velje å tilpasse oss og følgje reglane. Eller vi kan velje å bryte med reglane og gjere ting annleis, gjere opprør, revolusjonere laget, organisasjonen, samfunnet. Det kan generere motstand – sjølvsagt. Og: Motstand er mangel på rapport.

Den som bryt reglane umedvite, vil ofte framstå som udanna, ukultivert, tankelaus, dum (= vond). Dette hender oss ofte når vi ikkje kjenner rammene og reglane, t.d. når vi er på ferie i framande land og kulturar, når vi er flyktningar langt heimefrå eller når vi som søringar flyttar oss nord i landet eller som byfolk slår oss ned i ei vestlandsbygd.

Det som gjeld ein stad, vert feil ein annan.

For å takle dette kan det være nyttig å bli betre på det som kan kallast «multivalens», eller stabil ustabilitet.

Bli stødig ved å halde deg i rørsle. Kvil deg ved aldri å stå i ro.

FØLELSER SOM HVITE ELEFANTER

FØLELSER SOM HVITE ELEFANTER

Vi har bryllupsdag i dag. 33 år. Det vil si at vi har vært gift I en mannsalder.

Samtidig er det nesten på dagen 20 år siden vi startet opp et felles prosjekt, et parallelt løp med Ålreit Coaching- og kompetansesenter i ei lita bygd i Utkant-Norge.

DET VAKRASTE ORDET

Begge prosjektene har vært bygd på kjærlighet, eller kjærleik – som er eit vakrare ord for det, ikkje sant.

Begge deler har vært bygd på skjebnesvangre valg, med alvorlige ringvirkninger for mange andre mennesker enn de to som tok disse valgene.

For meg personlig har dette vært det som har gitt meg mening, glede og styrke i hele denne perioden. Svært lite av livet mitt de siste 33 hhv. 20 årene har falt utenom disse prosjektene – kanskje en eller annen fiske- eller jakttur, kanskje en eller annen tekst jeg har skrevet, som har vært så privat at den bare er min.

Da vi startet ÅLREIT for 20 år siden, skyldtes det at vi brøt opp og flyttet til et annet land, fra en storbytilværelse og til et lite grendasamfunn i utkanten av det meste.

MULIGHETSROMMET

Opp- og utbrudd er bra for det nye. Døren til mulighetsrommet åpner seg. De gamle rammene som har holdt deg fast, blir hengende der uten deg som innhold.

ÅLREIT skulle være et møtested, et senter for personlig utvikling og vekst, for framdyrking av ressurser og robusthet, for god kommunikasjon og godt miljø og relasjoner.

Det fantes en ideell side, men selvsagt skulle det også være levebrødet vårt, business.

(«Dere har forhåpentligvis ikke tenkt å investere penger i dette», sa rektor ved skolen vår sønn gikk på, da jeg fortalte han om planene våre. Men det hadde vi, og vi har investert mye, mye mer enn penger.)

Vi skulle være lokalt forankret, derfor gjenspeiler Ålfjorden seg i både navnet og logoen. Men vi skulle også være internasjonale og kulturovergripende.

Firmanavnet har selvfølgelig en sterk referanse til Odd Børretzen, og til erkjennelsen om at ikke alle dager er perfekte, og at det er greit, det er en del av det å være menneske.

FIRMANAVNET

Samtidig har firmanavnet en sterk referanse til Eric Berne og Thomas Harris, og kanskje først og fremst til sistnevntes bok: I’m ok, you’re ok. Det skal altså vise fram en holdning om aksept og likeverd. Vi er på øyenhøyde, gode nok som vi er, selv om vi skal bli enda bedre.

Som eksperter på kommunikasjon burde vi kanskje forstått at Ålreit for noen kan ha litt for beskjedne konnotasjoner. Men tanken om at Ålreit skulle stå for noe middelmådig fantes aldri hos oss selv.

Og jeg tror at mange som har blitt kjent med oss har fått oppleve den høye kvaliteten på våre produkter og tjenester. Vi har bidratt – og bidrar – i mange ulike sammenhenger, og mer selvskryt enn dette skal ikke denne teksten inneholde.

Min og vår største ressurs har selvsagt vært Jutta, en kapasitet i en egen klasse, på alle områder. Jeg har utrolig mye å være takknemlig for.

Når jeg ser tilbake på disse to prosjektene, så har det selvsagt vært mange opp- og nedturer, motgang har fulgt medgang og omvendt. Følelser av mange kulører og av svært varierende intensitet har vært involvert.

ELEFANTEN I ROMMET

Og som vi alle vet, er følelser elefanter. Det finnes ville og vakre. Det finnes tamme og nyttige. Og noen påstår at det finnes rosa elefanter med hvite prikker og en apekatt med parasoll som danser på hodene deres.

På pianoet har jeg stående en elefant av ibenholt. Den har fulgt familien i generasjoner. Men det fins mange andre.

De ville elefantene passer nok best i øde landskap hvor ikke så mange er til stedet. De gangene jeg har tatt dem med meg på Glassmagasinet, har det gått galt. De tamme elefantene derimot, kan være gode å ha. Jeg kan ri på dem privat, eller jeg kan hente dem fram i en samtale som trenger innslag av empati og medfølelse, eller under prestasjoner og foredrag som trenger temperatur og ulik tilnærming.

Mest pris setter jeg nok på de hvite elefantene, de som holder en viss avstand. De ligger akkurat nå som hvite fjell i horisonten, over blå sjø, omkranset av nyutsprungen bjørk.

Vanligvis får Jutta roser på bryllupsdagen. Men i dag tror jeg at jeg skal gi henne denne teksten. Hun liker elefanter.

 

 

 

Live Event – gratis informasjonsaften

GRATIS INFORMASJONSAFTEN


Online
07. desember  kl 18:00-19:00

 Hva inneholder vår NLP Leadership Practitioner Utdanning? 

En Live Event hvor vi presenterer innhold i utdanning, med muligheter å stille spørsmål underveis.

NLP Leadership Practitioner er en enkeltstående utdanning med stor  profesjonell og personlig nytteverdi.

Utdanningen inngår samtidig som første del av vår tretrinns coachutdanning, Integrativ Coach eller den mer spissede NLP Business & Leadership Coach.

Meld deg på til gratis Live Event her:

Registration Page (vivon.no)