FØLELSER SOM HVITE ELEFANTER

FØLELSER SOM HVITE ELEFANTER

Vi har bryllupsdag i dag. 33 år. Det vil si at vi har vært gift I en mannsalder.

Samtidig er det nesten på dagen 20 år siden vi startet opp et felles prosjekt, et parallelt løp med Ålreit Coaching- og kompetansesenter i ei lita bygd i Utkant-Norge.

DET VAKRASTE ORDET

Begge prosjektene har vært bygd på kjærlighet, eller kjærleik – som er eit vakrare ord for det, ikkje sant.

Begge deler har vært bygd på skjebnesvangre valg, med alvorlige ringvirkninger for mange andre mennesker enn de to som tok disse valgene.

For meg personlig har dette vært det som har gitt meg mening, glede og styrke i hele denne perioden. Svært lite av livet mitt de siste 33 hhv. 20 årene har falt utenom disse prosjektene – kanskje en eller annen fiske- eller jakttur, kanskje en eller annen tekst jeg har skrevet, som har vært så privat at den bare er min.

Da vi startet ÅLREIT for 20 år siden, skyldtes det at vi brøt opp og flyttet til et annet land, fra en storbytilværelse og til et lite grendasamfunn i utkanten av det meste.

MULIGHETSROMMET

Opp- og utbrudd er bra for det nye. Døren til mulighetsrommet åpner seg. De gamle rammene som har holdt deg fast, blir hengende der uten deg som innhold.

ÅLREIT skulle være et møtested, et senter for personlig utvikling og vekst, for framdyrking av ressurser og robusthet, for god kommunikasjon og godt miljø og relasjoner.

Det fantes en ideell side, men selvsagt skulle det også være levebrødet vårt, business.

(«Dere har forhåpentligvis ikke tenkt å investere penger i dette», sa rektor ved skolen vår sønn gikk på, da jeg fortalte han om planene våre. Men det hadde vi, og vi har investert mye, mye mer enn penger.)

Vi skulle være lokalt forankret, derfor gjenspeiler Ålfjorden seg i både navnet og logoen. Men vi skulle også være internasjonale og kulturovergripende.

Firmanavnet har selvfølgelig en sterk referanse til Odd Børretzen, og til erkjennelsen om at ikke alle dager er perfekte, og at det er greit, det er en del av det å være menneske.

FIRMANAVNET

Samtidig har firmanavnet en sterk referanse til Eric Berne og Thomas Harris, og kanskje først og fremst til sistnevntes bok: I’m ok, you’re ok. Det skal altså vise fram en holdning om aksept og likeverd. Vi er på øyenhøyde, gode nok som vi er, selv om vi skal bli enda bedre.

Som eksperter på kommunikasjon burde vi kanskje forstått at Ålreit for noen kan ha litt for beskjedne konnotasjoner. Men tanken om at Ålreit skulle stå for noe middelmådig fantes aldri hos oss selv.

Og jeg tror at mange som har blitt kjent med oss har fått oppleve den høye kvaliteten på våre produkter og tjenester. Vi har bidratt – og bidrar – i mange ulike sammenhenger, og mer selvskryt enn dette skal ikke denne teksten inneholde.

Min og vår største ressurs har selvsagt vært Jutta, en kapasitet i en egen klasse, på alle områder. Jeg har utrolig mye å være takknemlig for.

Når jeg ser tilbake på disse to prosjektene, så har det selvsagt vært mange opp- og nedturer, motgang har fulgt medgang og omvendt. Følelser av mange kulører og av svært varierende intensitet har vært involvert.

ELEFANTEN I ROMMET

Og som vi alle vet, er følelser elefanter. Det finnes ville og vakre. Det finnes tamme og nyttige. Og noen påstår at det finnes rosa elefanter med hvite prikker og en apekatt med parasoll som danser på hodene deres.

På pianoet har jeg stående en elefant av ibenholt. Den har fulgt familien i generasjoner. Men det fins mange andre.

De ville elefantene passer nok best i øde landskap hvor ikke så mange er til stedet. De gangene jeg har tatt dem med meg på Glassmagasinet, har det gått galt. De tamme elefantene derimot, kan være gode å ha. Jeg kan ri på dem privat, eller jeg kan hente dem fram i en samtale som trenger innslag av empati og medfølelse, eller under prestasjoner og foredrag som trenger temperatur og ulik tilnærming.

Mest pris setter jeg nok på de hvite elefantene, de som holder en viss avstand. De ligger akkurat nå som hvite fjell i horisonten, over blå sjø, omkranset av nyutsprungen bjørk.

Vanligvis får Jutta roser på bryllupsdagen. Men i dag tror jeg at jeg skal gi henne denne teksten. Hun liker elefanter.

 

 

 

Tags: No tags

Add a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *