KARTET ER IKKE TERRENGET

KARTET ER IKKE TERRENGET

La meg begynne med en personlig historie. For en del år tilbake lå sønnen min og jeg på ei hytte langt nord i de finske skogene. Vi var der for å oppleve villmarkslivet og hadde en kjentmann med oss. Landskapet var relativt flatt, preget av myr, vann og glissen skog. Det var få høydepunkter til å gi oss oversikt og orientering.

En dag var vår lokalkjente venn opptatt, så vi måtte finne ut av ting selv. På hytta lå det et kart fra 70-tallet med inntegnede stier. Min sønn og jeg valgte en rute for dagen, pakket tursekken og la i veg. Det var en vakker dag, stien på kartet var lett å finne igjen – helt til landskapet plutselig forvandlet seg til et enormt område med flathogst. Trestubber så langt vi kunne se, rester av greiner, trær som hadde dødd på rot, spor etter tunge maskiner. Terrenget var rasert, endret på brutalt vis. Stien på kartet fra 70-tallet hjalp oss bare til å finne vegen tilbake der vi hadde kommet fra.

70-tallet

Selv var jeg ung på 70-tallet. Tiåret utgjorde overgangen fra barn til voksen, en fase i livet som brukes til å lage kart. Kartografene lar seg lett identifisere: En onkel, et par sterke personligheter i min «peer group», tilfeldige møter med mennesker som utviklet seg til vegkryss – i tillegg selvsagt: forfattere, låtskrivere, osv.

Stiene som ble inntegnet på disse kartene, kan jeg fortsatt følge tilbake dit. Jeg kan gjenoppleve hvor jeg kom fra, oppsøke på godt og vondt mine egne valg og vegskiller.

Men de duger kanskje ikke lenger som orientering videre framover. Landskapet ble rasert allerede på 80-tallet. Verden forandret seg. De som gikk et par klasser under meg på skolen, utstyrte seg med andre kart, opplevde andre møter, lyttet til annen musikk.

Når jeg fortsatt i dag påstår at det ikke er lagd god musikk etter 70-tallet, vet jeg godt at jeg orienterer meg etter et antikvert kart som kanskje burde få sin plass bak glass og ramme på veggen.

Bare for å ta et eksempel.

Kartografi

Ifølge Wikipedia har kartografi som «utgangspunkt at virkeligheten kan modelleres og at kartet er den mest effektive måten å kommunisere både om observerbare objekter og fenomener (for eksempel landformer) og om tema som er mindre håndfaste (for eksempel språk) …».

Mange av oss som driver med NLP-basert coaching vil kanskje si at «kartet er ikke terrenget» er den mest fundamentale forutsetningen i det vi gjør.

«Slagordet» er et sitat hentet fra boka «Science and Sanity», utgitt av Alfred Korzybski i 1933. Den fullstendige setningen lyder omtrent slik: «Kartet er ikke terrenget, men når kartet ligner terrengets struktur, er det nyttig.»

Vi lager oss indre kart av verden, og bruker disse kartene for å finne løsninger, retning og orientering.

Representasjonssystemet

Vi skaper det vi kaller «representasjoner» av virkeligheten og forholder oss til disse representasjonene, ikke til faktiske, eller objektive kjensgjerninger.

Kartet er en modell av virkeligheten, dvs. en abstraksjon og forenkling.

Modeller er aldri sanne eller falske, de er nyttige eller unyttige.

Vi tror ikke det vi ser, vi ser det vi tror. Vi orienterer oss etter og reagerer på vår representerte virkelighet.

Ut fra denne tankegangen, som også har karakter av å være kart, gjelder det å skape modeller med en struktur som ligner virkelighetens struktur og som hjelper oss å finne gode løsninger.

Det er da på sin plass å spørre: Hvilke representasjoner er det som fremmer oss? Hvordan kan vi «formulere» (med alt det vi har av språk) en abstrakt modell av vår virkelighet som ligner, men som samtidig åpner opp for det «gode»?

Som menneskehet, eller i hvert fall som verdensborgere i vår del av verden, lever vi nå i en tid med radikal endring av våre kart. I noen tiår har vi orientert oss etter forestillinger som har bidratt til optimisme og avslappet holdning (for ikke å si pytt pytt-holdning).

Våre nye kart

Nå har vi våknet til ny kald krig og krig. Vi tegner nye kart og nye modeller. Og «vi» tegner andre kart og andre modeller enn «de».

Jeg tror at det er avgjørende nå, hvordan vi «formulerer» våre representasjoner av virkeligheten.

En utdanning i NLP og coaching er et ypperlig valg for alle som vil være kartograf for eget terreng.