SPERREN I HODET –

KOR SANNE ER VÅRE OVERTYDINGAR?

SPERREN I HODET 

jo da, alle har

 

I morgon skal eg halde eit webinar, ein såkalla Masterclass, med tittelen «Sperren i hodet». Som du sikkert skjønar, kjem det til å handle om overtydingar, subjektive sanningar, som set grenser for oss, som er til hinder for oss på jakta etter karriere og suksess, etter utvikling og blomstring, etter det gode liv. Tankar (og kanskje emosjonelle eller fysiske reaksjonar) som stenger tilgangen til nye løysingar, som gjer at vi ikkje ser nye vegar å gå, eller som held opp raude skilt framfor oss som seier: Stopp. Adgang forbudt. Denne vegen er ikkje for deg.

 

BERLINMUREN

Vi har sjølvsagt alle slike sperrer. Stanley Jacobsen kalla dei skigardar som ikkje kan vare evig. Andre vil kanskje heller meine at dei er støypte i betong. Og då gjeld det å hugse at dei som bygde muren i Berlin sa at den kom til å stå i hundre år til – få veker før han fall.

I dag har eg stått opp seinare enn det eg plar. Og dermed kom eg i kontakt med ei av dei sperrene som eg ofte støyter mot, som eg er klår over, men som eg ikkje heilt veit kva eg skal gjere med:

Vi kan ikkje skru klokka tilbake!

Det kan vi sjølvsagt. I natt skrudde vi henne fram, til hausten kan vi skru henne tilbake, om vi vil. Eller vi kan bestemme oss for alltid å ha sommartid.

Opp gjennom åra har eg ofte møtt denne «sanninga» i samband med avgjerder, politiske eller andre, der dei som vel å gå for ei løysing, veit at denne løysinga ikkje er god, men ser på henne som uavvendeleg. Utviklinga krev det, framsteget krev det, det går ingen veg tilbake.

DYNAMIKKEN

Eit døme på dette kan vere utbygginga av vindkraft. Det er relativt stor semje om at vi treng eit skifte og ikkje lenger kan halde fram med å bruke fossil energi. Derfor må vi satse på andre energiformer – vindkraft, solenergi, kanskje til og med revitalisert atomkraft. Kraftbehovet aukar og vil halde fram med å auke. Vi kan ikkje skru klokka tilbake, og derfor må vi fylle ørkenane våre med solceller, fjelltoppane med vindturbinar, osb. Vi kan ikkje gå over til å sykle igjen. Vi klarer oss ikkje utan nettbrett og smarttelefon.

Webinaret i morgon kjem ikkje til å opphalde seg på dette planet, men prinsippet er det same.

Sperren i hodet, dei subjektive grensene, er prinsippet om det naudsynte. Slik er det, slik vil det alltid vere, det kan ikkje vere annleis. Eller: Slik er eg (berre), slik vil eg alltid vere, eg kan ikkje vere annleis.

SOSIALISERING

Vi blir alle sosialiserte inn i eit avgrensa tenke- og handlingsrom. I den perioden av livet vårt kor vi heilt manglar autonomi, i mors liv og som barn opp til ein viss alder, blir grenser prega inn i oss, loven meisla i stein, vår evne til å skilje mellom rett og galt, godt og vondt.

Utan slike grenser treng vi truleg ein diagnose, for at omverda skal kunne ta vare på oss, eller for å verne omverda mot oss.

Sagt på anna vis: Eg er overtydd om at vi treng overtydingar og grenser. For meg er ikkje spørsmålet om vi treng dei, men om korleis kvaliteten av grensene skal vere, og kva dei skal gjere for oss (og for våre medmenneske).

Overtydingane mine slår ring om min komfortsone. Innanfor desse grensene er eg kjentmann, relativt trygg, relativt avslappa, relativt i ro. Eg kan ta mykje for gitt, slepp å reflektere over alle grep og handlingar, veit kva eg får som resultat. Og det er godt å ha ein stad å kvile.

KOMFORTSONEN

Ein god komfortsone er eit godt utgangspunkt for utvikling, den dannar base for resiliens (robusthet og optimisme), men det er ikkje i komfortsonen utviklinga skjer.

Dvs. at eg må bryte gjennom eller ut av desse grensene, stille spørsmål ved enkelte overtydingar, for å utvikle meg vidare.

Endring tyder å bryte mønster. Mønster gir tryggleik. Vegen mot endring går altså via det utrygge.

Når eg har ei subjektiv sanning med meg på vegen, gir den meg fokus. Og som menneske er eg på stadig jakt etter stadfesting av mine sanningar.

Dersom eg til dømes har ei overtyding «Eg har ikkje nok sjølvdisiplin (til å nå mine mål)», så vil eg ha fokus på alle dei momenta i livet der eg får dette stadfesta: Der ser du, no gav du etter for freistinga igjen, du tok sjokoladen, du åt chipsen og drakk ølet, du droppa treningsøkta. Du kjem aldri til å klare å gå ned i vekt.»

ALTERNATIV

Spørsmålet er: Kor sant er dette? Kor hensiktsmessig er dette?  Kva vil eg tenke i staden? Og korleis skal eg få det til?

Heldigvis har Stanley Jacobsen rett. Ein skigard kan ikkje vare evig. Sjølv om vi sjølvsagt kan stelle den, halde den ved like og gi den i arv til neste generasjon, om vi tykkjer det er bryet verd.

Vi endrar heldigvis overtydingar mange gonger i livet, også mange av dei som er prega inn i oss. Og gjennom medvite arbeid med dei sperrene vi ikkje lenger ønsker eller treng, kan vi bygge dei ned. Så får vi kanskje andre i staden, og det kan vere greitt nok.

It’s life and life only.

 

Masterclass: Sperren i hodet

 

 

OM MÅLOPPNÅELSE OG SELVLEDELSE

GROUND CONTROL TO MAJOR TOM:

TAKE YOUR PROTEIN PILLS AND PUT YOUR HELMET ON

Om måloppnåelse og selvledelse

To påstander og litt løst og fast rundt.

Hvordan skal du nå dine mål?

Vel, oppskriften er enkel, ikke sant?

OPPSKRIFTEN

  • Ta ansvar og eierskap for ditt eget liv og dine egne resultater. Ikke skyld på andre eller omstendighetene. Forlat offerrollen.
  • Sett deg meningsfulle mål, gjerne prestasjonsmål eller hårete mål, men mål som kan mestres. Helst ikke unngåelsesmål, som gir mer frustrasjon enn glede, og som glipper når lidelsestrykket avtar.
  • Sørg for å bygge opp under måloppnåelsen med motivasjon. Mål uten motivasjon er ork og nødvendighet. Hvorfor vil du det? Hva gir det deg å oppnå målet? Hva gir det deg å gå for målet? Husk at eudaimonisk lykke varer lenger enn hedonisk lykke.
  • Lag deg en strategi og gjør det samme som når du spiser en elefant, bit for bit. Ta ett steg om gangen. Definer nøye hvert nødvendig skritt og gå det, huk av, gled deg og gå neste.
  • Sørg for å feire det du har oppnådd.

Når du følger denne oppskriften, vil du nå dine mål. Garantert.

LIVETS BAKHOLDSANGREP

Det eneste som kan stoppe eller hindre deg, er alt det uforutsette som kan skje. Livets bakholdsangrep. Du kan bli syk. Du kan bli skilt. Du kan bli oppsagt på jobben. Samfunnet kan bli nedstengt. Oljeprisen kan falle.

Pluss alt det som distraherer deg, som lokker deg bort fra den smale sti. Avsporingene og fristelsene.

Nytelsessyken, latheten, dine vekslende sinnsstemninger, osv.

Her trengs det ledelse. Og hvis du er voksen og har flyttet ut fra dine foreldre, hvis du er skilt og lever separert fra din ektefelle, eller hvis du har en sjef som ikke helt fyller ut rollen sin, så blir du nødt til å ta den jobben selv.

Mye er ute av kontroll. Det eneste du kan kontrollere fullt ut er deg selv.

Men stopp en hal!

SELVLEDELSE

Kontrollere deg selv? Hvem er det da som kontrollerer, og hvem er det som blir kontrollert?

Det er en kjent sak at ingen kan løfte seg opp etter håret. Hva er så selvledelse, om ikke nettopp det?

Min påstand nummer 1 (og det er helt greit å la seg provosere):

DET ER LIKE UMULIG Å IKKE LEDE SEG SELV SOM IKKE Å KOMMUNISERE

Du tar alltid et valg, og når du tar et valg, leder du deg selv.

Når du velger øl, peanøtter og TV i stedet for salat og trening, så leder du deg selv til sofaen. Hvem ellers skulle det være som gjør det. Dette er helt banalt.

Det er kanskje ikke like enkelt når det gjelder følelser.

Velger vi våre følelser? Eller er de bare noe som oppstår når vi støter på en trigger, en utløser?

Hvem er i så fall vi (og hvis ja hvor mange)?

Påstand nummer 2:

SELVLEDELSE FINNES BARE I FLERTALL

For å finne anvendelige svar, det vil si svar som er lettfattelige og gjør oss i stand til å ta grep, på dette, blir vi nødt til å ty til metaforer, snakke i bilder, og forenkle. Og vi må splitte opp jeg-et i ulike deler.

METAFORER

En praktisk splitting kan være å skille mellom vårt bevisste og vårt ubevisste jeg. Så kan vi se tilbake på vår historikk og spørre oss selv: Ledet jeg meg selv på best måte når jeg tok bevisste eller når jeg tok ubevisste valg? Men når vi spør på denne måten, må vi være klar over at det er vårt bevisste jeg vi inviterer til å svare, og det er selvsagt part i saken og dermed ikke til å stole på. Nøytralitet eksisterer ikke her.

Eller vi kan gjøre som transaksjonsanalysen og dele oss inn i 3 ulike jeg: Voksent jeg (det rasjonelle), foreldre-jeg (loven og omsorgen) og barn-jeg (det uselvstendige, avhengige). Våre følelsesutbrudd kan da tilskrives vårt barn-jeg, som velger å reagere med følelser ut fra en avmaktsposisjon, fordi det ikke (ennå) har tilgang til det rasjonelle.

Hvis vi skal lede vårt barn-jeg, kan vi da trekke inn alt det vi vet om oppdragelse og barnepedagogikk. Rasjonalitet og fornuft hjelper ikke her, for på det stadiet befinner ikke barnet seg. Skal vi altså velge en autoritær stil med disiplin, straff og belønning? Eller skal vi heller satse på kjærlighet og på at det går seg til etter hvert?

INDRE TEAM

Men det finnes også flere andre alternativer for oppsplitting og inndeling: Metaforen om hode, hjerte og magefølelse. Metaforen om de to ulvene i ditt bryst og hvem av dem du skal mate. Metaforen om det indre team. Og så videre.

SONY DSC

For å få til en effektiv og minst mulig energikrevende selvledelse, kan det være lurt å eksternalisere – dvs. å hente metaforen ut av hodet og tingliggjøre og personifisere den. Hvis selvledelse med en forestilling om et splittet jeg hele tiden skal foregå inne i hodene våre, kan det fort oppstå tankekjør og søvnløse netter. Da er det befriende og avslappende å hente teamet (eller hva det måtte være) ut og plassere det i rommet – på et bord, i en skuff eller et skap, eller i en hatteeske.

EKSTERNALISERING

Thorbjørn Egner visste dette da han skapte Karius og Baktus. Han personifiserte stemmen i hodet som lokker: Ikke gjør som mora di sier! Han hentet den ut og omgjorde den til en metafor som fortsatt kan brukes både til underholdning og pedagogisk.

Hva skal jeg altså kalle den delen av meg som hver lørdag maser om øl og peanøtter? Hvilken form og farge skal jeg gi den? Og hvor skal den plasseres?

Det behøves selvsagt også et over-jeg og et overstandpunkt. Et sted hvor kommunikasjon med delene, enten som moderator eller som dirigent, personalsjef, diktator eller helt enkelt som JEG SOM HELE MEG.

Neste spørsmål blir: Hvilken type ledelse skal JEG SOM HELE MEG velge? Hvordan kan jeg kommunisere på best mulig måte med de enkelte delene?

Men får bli en annen historie.

 

Andre historier er også tidligere blogginnlegg, f.eks.

Om endring og overganger

Om identitet og personlig utvikling

 

 

Enkelt og godt HMS-system – samarbeid med Business System AS

Vi innleder nå et samarbeid med Business System AS, som er en bedrift som har utviklet en brukervennlig og oversiktlig løsning for HMS, og vi vil heretter kunne formidle dette systemet til våre bedriftskunder.

Utviklerne beskriver løsningen sin slik:

“Admin 365 er en nyutviklet system som er laget for at bedrifter enkelt skal kunne håndtere HMS og HR relaterte oppgaver i sin virksomhet. Bakgrunnen for programmet startet med at vi så at mange av de største virksomhetene i landet var i gang med gode, men komplekse HMS systemer, som drar gode synergier av dette lovpålagte arbeidet. Admin 365 vil hjelpe med å etterkomme kravene til lovpålagt systematisk HMS i alle bedrifter som sysselsetter ansatte. Til en fornuftig pris. Vi mener systemet er like enkelt som genialt, og skal hjelpe med å organisere bedriftens HMS og HR relaterte oppgaver. Oppgaver som er så avgjørende for å være en proaktiv, trygg, bærekraftig og lønnsom arbeidsplass over tid.”

Ta gjerne kontakt med oss, dersom du er interessert, eller henvend deg direkte til Business System AS via denne lenken:

Admin 365

 

 

Live Event – gratis informasjonsaften

GRATIS INFORMASJONSAFTEN


Online
07. desember  kl 18:00-19:00

 Hva inneholder vår NLP Leadership Practitioner Utdanning? 

En Live Event hvor vi presenterer innhold i utdanning, med muligheter å stille spørsmål underveis.

NLP Leadership Practitioner er en enkeltstående utdanning med stor  profesjonell og personlig nytteverdi.

Utdanningen inngår samtidig som første del av vår tretrinns coachutdanning, Integrativ Coach eller den mer spissede NLP Business & Leadership Coach.

Meld deg på til gratis Live Event her:

Registration Page (vivon.no)